Hva har vannkvaliteten å si for varmeanlegget ditt?
Et vannbårent varmeanlegg kan koste nesten like mye som en bil i innkjøpskostnader, og akkurat som en bil er et vannbårent varmeanlegg noe som krever service og vedlikehold for å fungere optimalt gjennom hele anleggets levetid. En viktig faktor for å sikre optimal drift er vannkvaliteten i anlegget, og for at denne skal opprettholdes over tid må denne følges opp jevnlig.Når vi snakker om vannkvalitet går tankene ofte til at drikkevannet vårt skal være trygt og smake godt, men når vi bruker vann til oppvarming er det andre faktorer som spiller inn. Her er målet at vannet skal transportere varme fra varmepumpen, elkjelen eller en annen varmekilde til radiatoren eller gulvvarmerørene. Samtidig må vi sørge for at vi unngår bakterievekst og korrosjon i anlegget.
Det er utarbeidet en egen nasjonal veileder for vannbehandling i lukkede energianlegg, og denne gir tydelige kriterier for god vannkvalitet, men også konkrete anbefalinger om hva som må gjøres for å oppnå dette. For å kontrollere vannkvaliteten må det utføres en væskeanalyse. Dette innebærer at rørlegger tar en vannprøve fra anlegget og drikkevannet i huset, som så analyseres hos et laboratorium. På bakgrunn av en rekke faktorer vurderes vannkvaliteten, og rørleggeren kan komme med anbefalinger til tiltak dersom dette er nødvendig.
Uten å gå for dypt inn i kjemiens verden skal vi se på noen problemer som kan oppstå, hva konsekvensene kan være om de ikke håndteres riktig, og hva som skal til for å sikre korrekt vannkvalitet.
Luft
Luft er et vannbårent varmeanleggs verste fiende, og kan føre til problemer med ulik alvorlighetsgrad. Luften kommer inn i anlegget enten gjennom lekkasjer, eller under oppfylling av anlegget. Når anlegget fylles opp brukes det samme vannet vi har i kjøkkenkranen. Dette vannet kan inneholde store mengder luft som ikke er synlig, men vises som luftbobler når anlegget varmes opp. Den mest åpenbare konsekvensen av luft i varmeanlegget er at vannet som skal sirkulere i anlegget blir stanset av luftbobler som blokkerer røret, eller at store mengder luft i en radiator gjør at radiatoren ikke blir varm. Vann har også en langt bedre evne til å lagre energi enn luft, og luft i anlegget vil dermed føre til at transporten av varme blir dårligere.
Mange som har hatt radiatorer før har hørt at det er viktig å «lufte» radiatorene, spesielt om høsten. Som regel er det da en liten lufteventil eller lufteskrue som åpnes, og det slippes ut luft frem til det kommer en jevn vannstråle. Dette var vanlig å gjøre tidligere, men visste du at dette faktisk kan skape enda mer problemer enn det løser? Når man tapper ut litt vann fra hver radiator vil det etter hvert bli for lite vann i anlegget, og det må fylles på mer vann. Dette vannet inneholder luft, og man har dermed tilført ny luft inn i anlegget.
For å fjerne luft i et mindre anlegg, for eksempel en enebolig, vil rørleggeren kunne montere en mikrobobleutskiller. Dette er en komponent som monteres slik at vannet sirkulerer gjennom denne, og inni enheten fanges alle luftbobler som sirkulerer i anlegget opp, og fjernes automatisk. Dersom det er store problemer med luft, kan rørleggeren også bruke mer avansert utstyr, som en vakuumavgasser. Denne fjerner absolutt all luft fra hele varmeanlegget, og brukes normalt bare i en kort periode i små anlegg. Dersom luftproblemene kommer tilbake etter kort tid, bør rørleggeren gå gjennom anlegget for å se etter lekkasjer og kontrollere ekspansjonskaret i anlegget.
Korrosjon
Korrosjon kan enkelt forklares som at metall i rør og deler løses opp på grunn av reaksjonen mellom metallet og vannet i anlegget. Det er flere forhold som kan øke korrosjonen i anlegget, for eksempel luft i anlegget, vanntemperaturen, pH-verdien (surhetsgraden) til vannet og bakterier. Den kanskje viktigste faktoren er luft i anlegget. Kombinasjonen av luft, vann og metall kan føre til korrosjon, som igjen fører til at det dannes partikler som følger med rundt i anlegget og skaper problemer.
Luft i anlegget påvirker også en annen faktor, nemlig bakterievekst. Et gulvvarmeanlegg har normalt en vanntemperatur på 30-40 °C, og kombinasjonen av denne temperaturen, luft og vann gir gode vekstforhold for bakterier. Bakterievekst i et varmeanlegg innebærer ingen helsefare, men kan bidra til å øke korrosjonen i anlegget.
For å hindre korrosjon er det viktigste tiltaket å fjerne luften, som nevnt tidligere. I tillegg kan det være nødvendig å tilsette produkter i anlegget som hindrer at korrosjonen oppstår, gjennom blant annet å sikre korrekt pH-verdi og ved å danne en film som beskytter mot korrosjon på innsiden av anlegget. Disse tilsetningsstoffene skal bare håndteres av fagpersoner, og mengden som brukes på tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor viktig at dette arbeidet overlates til rørleggeren.
Beleggdannelse og sedimentering
Partikler fra korrosjonsprosessen, bakterievekst eller urenheter som kan ha fulgt med da anlegget ble fylt opp, kan samle seg i ventiler og andre deler i varmeanlegget. Dette kan føre til at anlegget ikke leverer varmen den skal, i tillegg til å kunne skade komponenter i anlegget. Det kan også dannes et isolerende belegg på innsiden av anlegget, slik at anlegget ikke får avgitt den varmen det skal. Et typisk tegn på beleggdannelse og sedimentering ses ofte i skapet der fordeleren til gulvvarmerørene er montert. Her sitter det ofte små glass hvor man kan se hvor mye vann som går gjennom gulvvarmerørene. Dersom det er problemer med belegg og sedimentering vil disse ofte være tilsmusset, slik at det ikke er mulig å se gjennom dem.
Figur 1 Gulvvarmefordeler uten belegg
Figur 2 Gulvvarmefordeler med belegg
For å unngå beleggdannelse og sedimentering må vi sørge for at vannkvaliteten i anlegget er riktig, og eventuelle partikler må fjernes. For å gjøre dette brukes det ulike typer filtre og magnetittutskillere. Disse fjerner urenheter som sirkulerer i anlegget, men dersom det har oppstått beleggdannelse i rørene må dette løses opp gjennom en rens av anlegget.
Dersom du kjenner igjen noen av problemene som er beskrevet over, kan det være lurt å kontakte rørlegger for å bestille en service av varmeanlegget ditt eller en kontroll av vannkvaliteten i anlegget.
En årlig service av varmeanlegget vil kunne avdekke eventuelle problemer på et tidlig stadium, slik at man kan forhindre driftsproblemer og sikre lang levetid og økonomisk drift av anlegget. Du kan da være trygg på at anlegget fungerer som det skal, og at varmekomforten er på topp gjennom hele vinteren.
Hva har vannkvaliteten å si for varmeanlegget ditt?
Et vannbårent varmeanlegg kan koste nesten like mye som en bil i innkjøpskostnader, og akkurat som en bil er et vannbårent varmeanlegg noe som krever service og vedlikehold for å fungere optimalt gjennom hele anleggets levetid. En viktig faktor for å sikre optimal drift er vannkvaliteten i anlegget, og for at denne skal opprettholdes over tid må denne følges opp jevnlig.